us_flag

Erik Tandberg

Erik Tandberg ble landskjent da han sammen med NRK-journalisten Jan P. Jansen kommenterte månelandingen til Apollo 11 på NRK i 1969.  Han har også bidratt til mange andre romfartsrelaterte programmer på NRK opp igjennom årene og har vært flittig brukt som rådgiver og kommentator hver gang romfart har vært et tema. Tandberg jobbet mellom 1980 og 1987 som informasjonsdirektør i Norske Esso. Han er i dag knyttet til Norsk Romsenter.

Han har også engasjert seg lokalpolitisk i Oslo, og representerte Høyre i Oslo bystyre mellom 1969 og 1987.  I 2007 ble Tandberg utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Best Company har gleden av å kunne tilby fire ulike foredrag/kåserier med den folkekjære romfartseksperten;

-       TING DU KANSKJE IKKE VET OM APOLLO PROGRAMMET

-       NÅR LANDER DE FØRSTE MENNESKENE PÅ MÅNEN?

-       BEMANNET ROMFART – VEIEN VIDERE

-       ROSETTA – OM Å LANDE PÅ EN KOMET

Her kan du lese mer om hver enkelt av ovenstående foredrag/kåseri ; 

TING DU KANSKJE IKKE VET OM APOLLO-PROGRAMMET

Romalderen ble innledet 4. oktober 1957 med Sovjetunionens oppskytning av Sputnik 1, historiens første kunstige satellitt. Kort tid etter kom den tunge Sputnik 2 med hunden Laika, før USA fikk opp sin forholdsvis beskjedne Explorer 1. Så fulgte flere sovjetiske suksesser, og romkappløpet var den første tiden utvilsomt dominert av stormakten i øst.

Da Jurij Gagarin 12. april 1961 ble første menneske i verdensrommet var begeret fullt for USA, og 25. mai det året mobiliserte den nyinnsatte presidenten John F. Kennedy til et mottrekk: USA skulle landsette mennesker på Månen innen utgangen av 1960-årene – en gigantisk utfordring for amerikansk teknologi, industri og forskning.

Kåseriet tar ikke opp bare hvorfor men også hvordan Apollo-programmet  ble gjennomført – hvilke problemer som måtte løses og de dramatiske situasjonene som oppsto før, under og etter den historiske Apollo 11 ferden i juli 1969. Det var ved månelandingen 20. juli og ikke minst ved mannskapets retur til Jorden 24. juli 1969 at USA hadde tatt igjen Sovjetunionens forsprang og i nesten hele verdens bevissthet inntatt rollen som ledende romnasjon. Bare litt over åtte år hadde gått fra første menneske var i rommet til det ble satt fotavtrykk på Månens overflate.

Apollo-programmet var kostbart, og Erik Tandberg vil redegjøre for hvorfor han mener at resultatet fullt ut var ved innsastsen.

Tandberg har fulgt programmet på nært hold, og kommenterte, sammen med NRK-journalist Jan P. Jansen, blant annet den første månelandingen i fjernsynet.

NÅR LANDER DE FØRSTE MENNESKER PÅ MARS?

De fleste har vel hatt eller har et spesielt forhold til planeten Mars. For noen, særlig eldre mennesker, kan forholdet ha utviklet seg gjennom science fiction filmer (med for eksempel Lyn Gordon) eller litteratur om hvordan intelligent liv kan ha eksistert på planetens overflate. Nå har vitenskapelige fakta gitt atskillig mer nøkternhet, men det er ikke til å komme fra at Mars betraktes som det nærmeste av himmellegemene i vårt solsystem der det kan ha vært, eller muligens er, enkle livsformer – fortrinnsvis under overflaten.

Dette fascinerer også yngre mennesker, samtidig  som det er en viktig drivkraft i våre dagers utforskning av Mars med ubemannede romfartøyer, såkalte sonder. Noen av disse sondene er kjøretøyer utstyrt med avanserte kameraer og måleinstrumenter. Avstanden tatt i betraktning blir vi stadig imponert over hva de klarer å sende tilbake av bilder og data fra sine kilometerlange turer i utforskningsøyemed. Likevel er det opplagt at mennesker vil følge etter – det ligger i genene våre at vi, når anledningen byr seg, vil dra til steder vi tidligere ikke har vært. Bemannede ferder til Mars gjelder derfor når og ikke om.

Kåseriet tar opp vårt syn på Mars gjennom tidene, ser på operasjonen av de viktigste sondene, redegjør for hva vi nå vet om Den røde planeten og beskriver de problemene som må løses før mennesker kan sendes dit. 

BEMANNET ROMFART- VEIEN VIDERE

Mennesker i rommet har bestandig fascinert oss. Årsaken kan vel være sammensatt, men det å bruke høyteknologi til opphold i et helt fremmed, ofte farlig miljø mens man betrakter Jorden ovenfra eller kanskje besøker en annen klode, ser ut til å ha en spesiell dragning.

Slik har det vært helt siden Jurij Gagarin i april 1961 ble første menneske i verdensrommet. I årene som fulgte var det store søkertall ved uttakene til romfarer-trening, og interessen steg ytterligere under ferdene til Månen i Apollo-programmet. Her ble det synliggjort hvor viktig mennesket er ved utforskningsoppdrag i rommet.

Senere dabbet fascinasjonen noe av. Det ble litt for meget rutine i romfergeoperasjonene, dessuten alvorlige ulykker. I dag tenker vi knapt på at det til enhver tid kretser minst tre mennesker rundt Jorden i Den internasjonale romstasjonen.

Men interessen kommer nok til å øke igjen. Ikke nødvendigvis fordi det kommer flere romstasjoner, men fordi det er planer om å sende mennesker til en asteroide, fordi romturisme vil gi flere mennesker mulighet for å få seg i hvert fall en svipptur ut i rommet, fordi det kan bli former for en retur til Månen - og ikke minst fordi Mars vinker i det fjerne.

Kåseriet av Erik Tandberg vil belyse hvilke planer som er realistiske for veien videre de kommende årene. 

ROSETTA – OM Å LANDE PÅ EN KOMET

Kometer er små, frosne himmellegemer trolig dannet langt ute i rommet av materiale som ble til overs da solsystemet oppsto. Himmellegemene blir studert fra nært hold med ubemannede romfartøyer, romsonder, og akkurat nå begynner Europas Rosetta å nærme seg målet, 67P/Tjurjumov-Gerasimenko. Denne kometen , med en utstrekning på 4 km, er på vei innover mot Solen.

Det har vært en lang reise – i løpet av ti år har sonden vært nesten fire ganger rundt Solen. Og den har vært innom Mars én gang og Jorden tre ganger for å hente hastighet.

Ved fremkomsten i august vil Rosetta gå inn i bane rundt kometen og følge med mot Solen. I november skal instrumentkapselen Philae prøve å manøvrere seg ned på kometkjernens overflate for å ta bilder og gjøre undersøkelser.

Oppdraget er et av de vanskeligste i romalderen hittil, og i kåseriet vil Erik Tandberg blant annet fortelle hvordan det skal utføres.